Take A Walk On The Right Side

Frivillighet og dugnadsånd har alltid vært noe litt unikt og noe tilnærmet en grunnpillar i det norske samfunn. Spesielt innen organisasjonarbeid og idrett har jeg egne erfaring fra dette. Alikvel har vi også en haug med veldedige organisasjoner som Røde Kors, Frelsesarmeen, blå kors frivllighetssentralen som alle spiller viktige roller. Alikevel må jeg si at dette systemet har vokst opp på tross av arbeiderpartiets styre ikke på grunn av(selv om de ofte liker å ta æren for det.

 Spesielt i sosialt arbeid, helse og rus, og ikke minst eldre omsorg har frivllige private organisasjoner spilt en viktig rolle i de senere år. Sosialistene misliker jo sterkt dette ikke fordi de nødvendigvis ser noe galt i at folk hjelper hverandre, men fordi at de dermed fratar staten og det sosialdemokratiske system endel av sin legitimitet. I Norge ønsker mann jo at staten skal ta seg av alt. Vi har merkvelsesverdig lite fristeder for staten i Norge. Vi vender oss til den for hjelp, støtte og finansier nesten uansett hva det dreier seg.  

Selv om staten har tolerert mye av dette opp gjennom årene har det ofte vært åpenbart at de ikke liker det. Arbeiderpartiet har selvfølgelig endret mening gjennom årene og har nå blitt en varm tilhenger av frivillighet på mange områder. Men det er et parti som virkelig har stått på de frivilliges side i mange år, og som fortsatt vil kjempe for folks rett til et alternativ til staten og det er høyre, det tror jeg mange bør huske på.

 
Men til saken, i dagens norge møter frivilligheten nye utfordringer og trusler. Folk har nok fått bedre råd og er ofte villige til å betale for isteden for å engasjere seg personlig i organisjoner o.l, man har kanskje mindre fritid og ønsker forståelig nok å prioritere friheten sin på seg selv og sine.  Et viktig problem med at færre og fære engasjerer seg i organisjoner og frivillig arbeid enten det er politisk eller veldig er faktisk at det skaper en elite av kunnskapsrike mennesker som faktisk har en helt annen forståelse av samfunnet enn den gjennomsnittlige borger. Jeg vil ihvertfall påstå at det er lite demokrati problem. 

 En annen utfordring jeg ofte møter er utfordringen med invandere og flerkulturelle. Mange Idrettslag sliter for eks med at de har en stor andell fremmedkulturelle men at foreldrene i liten grad bidrar på dugnad og frivilligarbeid. Dette er selvfølgelig ikke fordi de er apatatiske til samfunnet rundt seg. Mange har ikke den kulturen vi nordmenn har for frivllige arbeid, i tilegg mangler de  oftede nødvendige redskapene, i form av språkkunnskaper sosisale nettverk. Dette er veldig synd fordi vi gjennom å bruke frivillige organisjoner kunne skapt et helt annet grunnlag for inntegrering. Fotball for eks er en arena hvor kulturer og språk ikke blir så viktig så lenge man er med å spille. Jeg kommer fra Søndre Nordstrand en av bydelen i Oslo med høyest innslag av invandrere, og jeg ser veldig mange muligheter bedre inntegrering gjenno å bruke idrettslagene mer aktivt, hvorfor gjør ikke regjering noe her? Her har de en eneste mulighet til å bruke det frivillige nettverket til å skape et bedre sammhold og fremme inntegrering, desverre gjør det ikke det. 

Nordmenn er ofte litt vel opptatt av å forstå ihjel og dulle med ting man ikke helt er kjent med. Hvis man skal satse på inntegrering stol mindre på etater og offentlige tjenestemenn, stol mer på det flotte apparattet av frivillige organisasjoner vi faktisk har her i landet. Tar vi ikke vare på en slik ressurs vil folk ikke gidde mer til slutt. 

Vurdert til: av 73 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

This entry was posted on oktober 3, 2007 at 11:21 am and is filed under Ukategorisert. You can subscribe via RSS 2.0 feed to this post's comments.